Musikal

Typiske trekk for sjangeren musikal

Musikal er et moderne musikkteater. Det er en blanding av dans, musikk og teater. I tilegg til dette er det mye lys og rekvesitter som gjør det hele svært gjennomført. 
Sjangeren musikal er i slekt med opera, og det var utifra opera musikalen begynte å utvikle seg tidlig på 1900 tallet i USA.

Kjente musikaler:
Grease

Mamma Mia
Fame
Les Miserables

Annie

The Sound of Music

Chicago

Det finnes også musikaler som er film, eksempler på dette er:

Løvenes konge
Mamma Mia

Sangene i en musikal er ofte det vi kaller for "feel good" musikk, og som oftes blir det en lykkelig slutt på historien i musikalen. De mest kjente teatrene er Broadway i New York og West End i London. 

En musikal varer mellom 2-3 timer, med pause. I løpet av en musikal er det mellom 15 og 20 sanger. Å se på musikaler er svært populært, og passer for alle aldersgrupper. Alle elementene i en musikal gjør det hele til en stor opplevelse. 

Hitler, Jesus & Farfar

Lene Ask fra Stavanger er fotograf, illustratør, tegneserieskaper og barnebokforfatter.
Med tegneserien “Hitler, Jesus og Farfar” ble Lene Ask kåret til Norges beste tegneserie debutant I 2009. 

Teksten er skrevet i sjangeren tegneserieroman. Typisk for tegneseriesjangeren er  at det er en historie eller situasjon som blir fortalt gjennom tegninger eller bilderuter. Det er en fri sjanger, oppsettet og utseende på en tegneserie kan være forskjellig. En ting jeg forbinder med tegnserier er de karakteristiske snakkeboblene. Et eksempel på hvordan en tegneserie kan se ut:

Tegneserieromanen fra Lene Ask er skrevet i førsteperson, og handler om en jente som får kulturstipend i Tyskland. Hun drar får å prøve lykken som kunster, men er uheldig og kommer ikke helt igjennom med kunsten sin. Igjennom tegneserien og bildene er det masse humor og små fortellinger om hovedpersonen. Før hun drar til Tyskland forteller hun om farmoren som fikk barn med en tysk soldat under krigen, hun lurer på hvordan det var for både faren og farmoren hennes. På sidene hvor hun forteller om farmoren får vi også se fotografier fra krigen, samt fakta om hva de gjorde med kvinner som hadde vært med tyske menn. Hovedpersonen kommer fra en veldig kristen familie, hun og tvillingsøsteren er en del av det kristelige samfunnet. Hun har mye tanker rundt dette med forelskelse og alt som følger med. Jeg syns at Lene Ask har gjort en god jobb når hun har skrevet og laget denne tegneserien. Hun bruker fakta om krigen. I tilegg skriver hun mye om ting kan kjenne seg igjen i. Dette gjør det automatisk til mer spennende lesing.

 Jeg syns også at bildene i teksten er veldig bra. Selv om bildene er veldig enkle og uten for mange detaljer har hun vært veldig god til å få fram gode ansiktsutrykk og stemninger ved hjelp av  foreksempel ulike farger i rutene. Det er også forskjellig størrelse på rutene etter hva som er mest relevant. Jeg vil si at denne tegneserieromanen er litt utradisjonell fordi den er innom veldig mange tema i samme historie, og fordi det varierer veldig alt ifra hvordan hun tegner folk, til ulike utforminger på ruter og noen av bildene i tegneserien er ekte fotografier fra krigen.


De største temaene i denne tegneserieromanen vil jeg si er identitet, familie og kjærlighet. Samt det å være tenåring og alle problemer og bekymringer det medfører. Flere steder i tegnserien ser hovedpersonen tilbake på livet som tenåring og hva hun tenkte på. Her er det lett å kjenne seg igjen. Det handler om å finne seg selv, vokse opp i en kultur der alle mener noe om hva du bør mene og gjøre. Lene Ask har også skrevet mye om røttene til hovedpersonen. Blant annet dette med farmoren. Og som sagt kommer hun fra en familie som er svært kristelige. I kirken hvor hovedpersonen går snakker de om samleie som en pakke du pakker opp, og hvis du skal gjøre dette mange ganger etter hverandre blir ikke papiret så fint til slutt. Dette er morsomme sammenligninger som er en del av humorbiten som jeg nevnte tidligere.


En annen viktig ting som er et tema i denne tegneserien er overgangen fra voksen til barn. At det plutselig blir vanlig at alle har en kjæreste. Og man går fra å være et barn selv til å plutselig gå med et barn i magen. Her finnes det mange utfordringer.

En ting jeg liker spesielt godt med denne tegneserien er tittelen. Den består av tre ord, men disse tre ordene sier mye om hva tegneserieromanen handler om. Litt om Hitler, med tanke på at hun tar opp krig og at farmoren var sammen med en tysker, derav farfar. I tilegg til dette snakker hun om Jesus og det kristelige miljøet hun er oppvokst i.

Som alle andre typiske tegneserier er ikke heller denne høytidlig. Stiltonen er derfor avslappet og behagelig lesing for hvem som helst. En enkel tegneserie med humoristisk innhold for både liten og stor. På grunn av at Lene Ask har så mange forskjellige ting med i tegneserien er det humor og ting alle og en hver kan kjenne seg igjen i. 

Analyse av virkemidler

"Sinna mann"
Laget av Gro Dahle

Kort forklart er dette en liten filmsnutt om mor far og barn i et allminnelig hjem. Her blir bilde, musikk, lyder, kroppspråk og samtale klare virkemidler. Virkemidlene er satt sammen slik at denne snutten blir en litt skummel og trist film. I begynnelsen av filmen sitter barnet på fanget til moren og faren i en stol med ryggen til. Han klorer på armlene og dette sier noe om at han er irritert og kanskje litt rastløs. Moren unnskylder faren for barnet og sier at han er flink med bil og data. Men barnet har funnet på sin egen greie om at det er ikke faren som blir sint, det er en egen ”sinna mann”.

Jo mer moren og barnet snakker, desto mer bygger aggressiviteten til faren seg opp. Vi får se et bilde av noe som ligner en tråd, i tilegg til lyden av at noe revner. Dette er et godt bilde på at det revner for faren.

Det er klare ansiktsutrykk i filmen. Moren og barnet viser tydelig at de er triste, barnet skjuler ansiktet og feller tårer. Farens hevede øyenbryn og hans nesten blåfarge i fjeset viser godt hans raseri. En annen detalj som gjør faren i filmen skummel og farlig er at han er mye større enn mor og barn. Armer, ben og halsen hans vokser og han blir som et stort monster i forhold til den lille tynne moren.

Når faren reiser seg fra stolen ber moren barnet om å gå inn på rommet sitt. Dette ser jeg for meg er typisk for hjem med vold. Hun prøver å beskytte sønnen og passe på at han ikke kommer i skade under farens raserianfall.

I slutten av filmen ligger barnet alene på rommet sitt under dyna og snakker med en rolig forsiktig stemme. Han sier blant annet at han skal bli snillere. Det er tydelig at barnet tror det er hans feil at faren er så sinna. Jeg får veldig medfølelse for den lille uskyldige gutten og ikke minst stemmen han har fått i filmen.

Hele snutten avsluttes med at man ser flammer utenfor døra til den lille gutten. Gutten sier ”slukk brannen pappa, slukk sinna mann”

Temaet og budskapet i teksten er helt klart vold og problemer i hjemmet. I mange hjem finnes det vold og uenigheter som andre utenifra ikke ser. Denne filmen er somsagt veldig sterk til tross for at selve karakterene i filmen er enkelt tegnet og animert. Det er virkemidlene som er brukt som gir denne filmen en god helhet.